Mange står i bilkø hver dag. Hvis innbyggerne i Oslo og Akershus fortsetter å
kjøre bil som i dag blir det kø, kork og kaos på vegene fra tidlig morgen til
sen kveld. Oslo og Akershus får landets største befolkningsvekst i de neste tiårene.
Dette gir store utfordringer for trafikken. Flere må velge bort bilen og heller reise kollektivt, sykle eller gå.
Flyttestrømmen har gått stri fra landsbygda inn til Oslo i tiår etter tiår. Fram mot 2030 mener Statistisk sentralbyrå at folketallet i Oslo og Akershus vil vokse med nærmere 400.000 innbyggere.
Flere folk betyr mer trafikk. Folk i Oslo og Akershus vil gjennomføre halvannen million flere reiser om 20 år enn i dag. De fleste av disse med bil hvis ikke vanen endres. Konsekvensene av økt biltrafikk er kjente og ubehagelige: Større lokal forurensing og klimagassutslipp, køer, støy og ikke minst trafikkulykker. 50.000 mennesker i Osloområdet lever store deler av året med en luftkvalitet som kan være helseskadelig. Og over 40 prosent av Oslos totale klimagassutslipp kommer fra vegtrafikken (SSB, 2009).
Kollektivtransporten og myke trafikanter skal
fram
Statens vegvesen er pålagt å redusere klimagassutslippene fra
vegtrafikken. Hvordan vi skal klare dette samtidig som vi skal håndtere vekst i
befolkningen, blir en utfordring. Det blir viktig framover å transportere flest
mulig personer, og ikke flest mulig biler, på vegene. Vi må få flere av
innbyggerne gjennom transportsystemet på en mest mulig miljøvennlig måte. I
rushtiden sitter det i gjennomsnitt 1,2 personer i hver bil, mens en vanlig buss
har minst 50 personer om bord.
30-40 prosent rimeligere å reise
kollektivt
Reisevaneundersøkelsen for 2009 viser at 95 prosent av de
som bor i Oslo har et godt eller svært godt kollektivtilbud innenfor en radius
på én til halvannen kilometer fra der de bor. Og nå i oktober innførte NSB og
Ruter et enklere pris- og sonesystem i Oslo og Akershus. Det betyr at flere
hundre tusen kollektivreisende kan kjøpe periodebillett som er 30-40 prosent
rimeligere enn tidligere. I tillegg økes kapasiteten på noen av de travleste
linjene med inntil 30 prosent. Dette er gode nyheter som sannsynligvis også vil
få flere til å velge tog, buss, trikk og bane framfor bilen.
Gammel vane vond å vende
Vi tenker ofte kort når vi
setter oss bak rattet. Reisevaneundersøkelser viser at 50 prosent av reisene vi
gjør med bil er fra én til tre kilometer. Mange av oss tar nok bilen av vane på
tross av at det kanskje bare er 10 minutters gange eller noen få minutter med
sykkel til butikken, treningssenteret eller jobb. Bak rattet går vi glipp av en
helsebringende gå- eller sykkeltur, samtidig som vi bidrar til lokal og global
forurensing.
Arbeidsplasser, næringsliv og boliger må bygges nær
kollektivknutepunkter
Hvordan skal vi planlegge og forme framtidens
Oslo for at det skal være et godt sted å bo også i framtiden? For mer enn 100 år
siden vokste stasjonsbyene frem etter hvert som storsamfunnet investerte i et
godt jernbanenett. God planlegging av arealer der boliger og næringslokaler
bygges nær kollektivknutepunkter kan bli de nye urbane stasjonsbyene. Nydalen i
Oslo utgjør her et godt eksempel. I Bjørvika bygges det også i stor grad
næringslokaler og boliger som er gjerrige på parkeringsplasser. Nærheten til
kollektivknutepunkter og sentrum gjør det enkelt å bruke beina, sykkelen, tog,
buss eller bane.
Levelige tettsteder og byer
God samordnet areal- og
transportplanlegging vil sammen med avgiftsbelagt bilkjøring (f.eks.
rushtidsavgift og parkeringsrestriksjoner) bidra til at flere reiser kollektivt,
går eller sykler. Det vil også bidra til levelige og trivelige byer og
tettsteder. Det er nå politikere og fagfolk i fellesskap skal legge grunnlaget
for at det blir godt å bo og ferdes miljøvennlig i Oslo og Akershus. Framtiden
starter i dag, og du og jeg kan sammen bidra til å gjøre den bedre ved blant
annet å benytte oss av det forbedrede tilbudet som NSB og Ruter tilbyr.
