Grunnen til vår fokus på radio, er at kvaliteten på RDS-radio ser ut til å ha blitt mindre viktig i forhold til CD_lyd og multimediafinesser når nye produkter lanseres.
Vi har testet radioene ved å kjøre dem gjennom vår vanlige testløype. Turen tar rundt to timer, og veien går i kupert terreng, gjennom skog, tettsteder og tunneler. Løypa er vanskelig og stiller store krav til RDS- mottakeren, samtidig som den er ganske typisk for norske mottakerforhold. NRK har gjort en god jobb med å bygge ut sendernettet i Norge, men dessverre er ikke alle bilradioer tilpasset den norske virkeligheten. I motsetning til de fleste andre europeiske land hvor kraftige hovedsendere dekker store områder, har NRK supplert sine 55 hovedsendere med 1.111 frekvensomformere (lokalsendere) for å gi bedre dekning mellom bakker og berg. Problemet er at hovedsenderne, som for eksempel den for Oslo på Tryvann sender med en effekt på 90. 000 watt, mens de lokale omformerne langs testruten har sendereffekter mellom 1,5 og 500 watt. Likevel gir de lokale omformerne ofte best signaler siden de gjerne står med fri sikt til veien. De sterke signalene fra hovedsenderen blir ofte reflektert fra fjell og åssider slik at radioen mottar samme signal flere ganger, noe som gir den typiske skurringen i radioen. Sus oppstår når signalet blir svakt og radioen får problemer med å skille det fra all bakgrunnsstøyen
Automatisk søk
Nesten alle bilstereoapparater som er solgt i Norge de siste årene har RDS-mottaker. Dermed er radioen i stand til å kjenne igjen kanalen du lytter til og vil sørge for å bytte sender ettersom milene ruller på. Har du valgt NRK P1, skal du i teorien slippe å røre radioen selv om turen går fra Kristiansand til Hammerfest. Men i tillegg til å velge riktig kanal, skal en god RDS-radio også lete etter andre sendere som sender samme program og bytte til disse hvis de gir bedre signal. Og det skal skje uten at lytteren legger merke til frekvenshoppingen. Det er på de siste punktene det ofte svikter for de radioene vi har testet denne gangen. De oppfatter altfor ofte sterkeste sender, og klynger seg til 88,7 Mhz som er frekvensen for hovedsenderen på Tryvann. De beste radioene er derimot flinke til å benytte de lokale omformerne som gir svakere, men bedre signaler. Spesielt i tunnelene hadde flere radioer problemer med å finne den svake omformeren på 1,5 watt. Resultatet ble 2,3 km med bare sus og null program. Et par av radioene ga så dårlig resultat at vi måtte gi dem nye sjanser i en annen testbil med andre antenner, for å se om det var feiltilpassing med vårt ellers radiovennlige utstyr, men resultatet ble dessverre ikke bedre for de radioene det gjaldt. Vi er også opptatt av at bilstereoen skal kunne betjenes uten for mye fomling. Det skal ikke være nødvendig å måtte se ned på spilleren for å finne rett knapp. Det enkle er best, og en stor dreieknapp for volum og tydelige betjeningsknapper er best for trafikksikkerheten. De fleste spillerene i denne testen har store bokstaver på fronten med 4x50 watt som forforsterkereffekt. Målt etter vanlige hi-fi-normer yter de rundt 4x15 watt, men selv om man bør ta effektoppgivelsene med en klype salt, er det forskjell i ytelsene til spillerne vi har testet.
