AUTOnomy

AUTOnomyPå bilutstillingen i Detroit som startet 7. januar, avslørte General Motors brenselcellebilen "AUTOnomy", den første konseptbilen som er bygget rundt et brenselcellesystem og derfor ikke er hemmet av begrensningene til en tradisjonell konstruksjon. Frem til nå er brenselcellesystemene blitt integrert i serieproduserte biler. AUTOnomy er den første bilen som er designet spesielt for denne typen teknologi, og den første som kombinerer brenselceller med "Drive-by-wire", en funksjon som gjør det mulig å kontrollere styring, bremser og andre komponenter elektronisk. Dette revolusjonerende designet vil få dramatisk effekt på hvordan biler blir bygget, distribuert og markedsført, sier Carl-Peter Forster, styreleder og direktør i Adam Opel AG.


Alle de sentrale systemene i AUTOnomy, inklusive brenselcellestabelen og lagringssystemet for hydrogen, er effektivt plassert i en ny type chassis. Dette universelle "skateboard"-chassiset forenkler produksjonen og er meget servicevennlig. Grunnformen åpner for et bredt spekter biler med korte utviklingsperioder.

Nøkkelelementet i AUTOnomys elektriske konstruksjon er en forbindelse, eller en sammenkoblingsport, sentralt plassert på "skateboard"-chassiset. Koblingsporten gir en rask og sikker måte å tilkoble alle karosseri-systemene, for eksempel kontroller, motorenergi og varme, til det rullende chassiset. Dette gjør bilens karosseri lett og ukomplisert. Med alle fremdrifts- og kontrollsystemer plassert innenfor det ca 15 cm tykke chassiset, trenger man ikke ta hensyn til tradisjonelle designkrav for karosseriet. Det er ikke nødvendig med spesiell design i tilknytning til eksos-, styre- og bremsesystemer. Føreren trenger ikke sitte på venstre side av bilen. Hun/han kan flyttes til midt i bilen, nærmere støtfangeren foran eller lenger bak. Denne frigjøringen fra konvensjonell utrustning vil sannsynligvis føre til utvikling av standardiserte karosserier, som lett kan skiftes ut. Kundene kan til og med leie flere ulike karosserier og bytte mellom dem etter behov. Som den første bilprodusenten demonstrerte GM en kjørbar brenselcellebil på sekstitallet. I 1998 ble det internasjonale senteret for alternativ fremdrift (Global Alternative Propulsion Center, GAPC) etablert. Målet for senteret, som har avdelinger i tilknytning til GMs anlegg i Warren (Michigan) og Rochester (New York) og Opels i Mainz-Kastel (Tyskland), var å intensivere forskning på og utvikling av ulike sider av brenselceller som fremdriftssystem. GAPC-teamet i Warren er ansvarlige for grunnforskning i tilknytning til systemet, mens staben i Rochester fokuserer på utvikling av brenselceller og tilknyttede komponenter. De 130 medlemmene av teamet i Mainz-Kastel arbeider med systemintegrasjon.

Ved GAPC-avdelingen i Mainz-Kastel utvikles også nødvendige standarder for serieproduksjon i fremtiden. - Vår rolle i AUTOnomy-prosjektet var å integrere brenselcellesystemet og de elektroniske systemene, både teoretisk og i praksis, sier Dr. Erhard Schubert. - Noen av de mest spennende sidene ved prosjektet ligger fremdeles foran oss. Vi er med på å redefinere bilproduksjonen i det 21. århundret.

I 2001 foretok teamene ved GAPC flere vesentlige skritt mot volumproduksjon av brenselcellebiler. HydroGen1, en prototype basert på Opel Zafira, har satt 15 internasjonale rekorder for brenselcellebiler. Under "Michelin Challenge Bibendum", en internasjonal konkurranse for miljøvennlige biler, var Opels konsept den eneste personbilen med brenselceller som mestret de 350 kilometerne fra Los Angeles til Las Vegas. På bilutstillingen i Frankfurt sist september presenterte Opel HydroGen3, også basert på Zafira, med et optimalisert fremdriftssystem som tok vesentlig mindre plass enn de tidligere konstruksjonene.

Spesifikasjoner GM AUTOnomy konseptbil Høyde (mm) 1247 Lengde (mm) 4465 Bredde (mm) 1880 Akselavstand (mm) 3099 Sporvidde foran (mm) 1651 Sporvidde bak (mm) 1272 Fremdriftssystem brenselceller Drive-by-wire (X-drive) Leverandør SKF, Gøteborg

Kilde: GM Norge

Bilinform.no bruker cookies til statistikk, gjenkjenning mm.