alle nye biler er det innsprøytingsanlegget som styrer bensintilførselen til motoren, her skal vi forklare noen av elementene slik at dere får en viss forståelse i hva de gjør. Husk på at ved arbeid med et innsprøytingsanlegg er det best å ta kontakt med et autorisert verksted slik at de kan justere eventuelt reparere på rette måten, verkstedet har data og rette verktøy til slikt arbeid.

Luftfilteret: vi nevner luftfilteret på grunn av viktigheten av at lufta som motoren bruker må komme først og fremst uhindret gjennom et rent filter, ellers vil ikke de elementene vi nevner virke slik som de skal.

Bensinpumpa: for å trykke frem bensinen blir en pumpe i eller ved siden av tanken startet ved start av motoren, med et stort trykk ca. 2,5 bar får motoren hurtig bensin. Under kjøring med lite gass er det ikke behov for så stort trykk derfor er det en trykkregulator som begrenser trykket etter hvor stort vakuumet er i manifolden, ved hjelp av en vakuumslange suges en membran inne i regulatoren tilbake og slipper tilbake litt av bensintrykket ca.0,5 bar til tanken igjen.                                             
Bensinfilteret :
for at bensinen skal være rein og ikke tettes igjen av dritt fra tank eller urein bensin må dette skiftes etter anbefalingene fra produsenten ellers vil bilen begynne å fuske og dra dårlig.

Styreenheten: denne arbeider med alle innsignalene og sender deretter signaler til utsignalene slik at motoren får sitt nødvendige brennstoff for å kunne arbeide etter alle forhold. De gamle styreenhetene lå normalt inne i bilen og kunne repareres eller renses(vannskader) av kvalifiserte reperatører. Nye styreenheter er oppbygd slik at vi ikke kan åpne dem og sitter noen ganger montert rett på motoren. Disse har den egenskap at vi kan ved hjelp av data programmeres til å oppføre seg annerledes i enkelte situasjoner.

 Inngangssignalene til styreenheten:

Luftmengdemåleren L-jetronic: denne sitter rett etter luftfilteret og måler luftmengden som til en hver tid går til motoren ved hjelp av et potentiometer og sender samtidig et signal til styreenheten om dette, samt om temperaturen på lufta. På den måten kan styreenheten finne ut hvor stor åpningsfrekvensen på dysene skal være.

Luftmassemåler LH-jetronik: denne måler ved hjelp av en platinatråd hvor stor luftmasse som motoren bruker. Motstanden i tråden blir mindre etter hvert som lufta passerer tråden og avkjøles, for å holde temperaturen konstant på platinatråden vil styreenheten sende mer strøm til tråden som derfor er et mål for innsugd luft.

Luftmengdemåler K-jetronik: her vil lufta passere et større spjeld som sitter i et konisk hus og ettersom gasspjeldet åpner vil spjeldet i det koniske huset bevege seg slik at enden på spjeldet frigir mer bensin inne i mengdemålesystemet til dysene, altså er dette et mekanisk system.

Spjeldpotensiometer: denne sitter på gasspjeldet og finner ut stillingen på dette, på den måten kan styreenheten rekne ut hvor mye bensin dysene skal gi motoren for å fungere i en hver situasjon, for eksempel ved en forbikjøring, eller ved at man slipper gassen i en periode.

Kamakselføler: på motorer med 2 kamaksler vil det normalt sitte en føler som passer på at kamakslingene står riktig i forhold til hverandre og til veivakslingen

Turtallssensor: for å finne ut når tenningsgnisten skal komme står det en føler på veivaksling, fordeler eller svinghjul som også gir beskjed til styreenheten når dysene skal åpne etter hvert som stemplene står på tenning..

Batterispenningen: dette er viktig informasjon til styreenheten for å kunne omdanne de mange innsignaler på en korrekt måte og drive dysene, tomgangstilleren og ikke minst bensinpumpa. Med batterispenning menes inn til styreenheten da en dårlig jording og plussledning inn kan ødelegge veldig mye for utsignaler.

Lambdasonden: for å hele tiden sørge for at blandingsforholdet er optimalt sitter det en sensor foran katalysatoren og måler oksygeninnholdet i eksosen. Er det for mye oksygen sender den et signal til styreenheten som igjen gir mer bensin til motoren, etter en kort stund blir det for lite oksygen og da blir det justert til mindre bensin. Lambdasonden må ha en temperatur på ca. 350*C for å kunne fungere derfor er det på en del større motorer, der sonden sitter lenger bak et varmeelement i sonden som gjør at den etter ca.20 til 30 sek begynner å virke ved en kald motor. Nå er det også 2 lambdasonder på nyere biler og da er den andre plassert bak katalysatoren for å kontrollere at katalysatoren har gjort jobben sin.



Temperatursender: en meget viktig føler som hele tiden føler temperaturen på kjølevæsken og sender informasjonen til styreenheten som igjen kan finne ut om motoren skal ha mye eller lite bensin

Termotidgiver: på en del eldre biler er det i tillegg til vanntemperaturføleren en termotidgiver som begrenser en kaldstartventils innsprøytingstid i forhold til temperaturen til motoren. Ved kaldstart vil giveren koble inn kaldstartventilens åpningstid etter hvor varm motoren er, er den varm vil kaldstartventilen ikke åpne i det hele tatt, er den kald ca.-20*C vil den være åpen i ca.7.5sek og mindre etter hvert som tenningen står på, dette på grunn av et varmeelement inne i giveren.

Bankesensor: når denne sensoren føler at motoren begynner å få tenningsbank sender den et signal til styreenheten som setter ned tenningstidspunktet en smule slik at bankingen opphører, men det er i et voldsomt tempo så du vil nok ikke merke at systemet arbeider i det hele tatt. Bankesensoren består av en liten piezo-keramisk skive innstøpt i plastikk sammen med en seismisk masse, dette gjør at den under slag eller trykk sender elektriske ladninger.

MAP sensor: for å måle undertrykket og derved også finne ut belastningen på motoren slik at tenningstidspunkt og frekvens på dysene kan settes korrekt.

Lufttemperatursender: lufttemperatursenderen finner ut hvor kald innsugingsluften og gir beskjed til styreenheten om å justere opp bensinblandingen og tenningstidspunkt en smule for å kompensere. Føleren er montert enten i luftfilterhuset i innsugingsslangen eller noen ganger i manifolden.

Andre signaler: det blir sendt informasjon om farten til bilen fra følere som er forbundet med for eksempel ABS eller hastighetssensor på girkassen, dette er informasjon som tilsier at motoren for eksempel skal ha høyere turtall. Automatgirkassen vil gi beskjed om hvilket gir den går i, og finner ut hvordan motorstyringen skal oppføre seg i enhver kjøresituasjon. Vi kan sikkert finne andre ting å skrive om her det kommer etter hvert.


Utgangsignalene fra styreenheten

Tomgangstilleren: for at motoren ikke skal stoppe i kryss og til enhver tid holde et jevnt tomgangsturtall uansett hvor mye strømforbrukere vi bruker, må vi styre innsugingslufta slik at motoren får rett mengde og ikke kveles når gasspjeldet er lukket. Denne er normalt oppbygd slik at det er en sleide inne i en boks ved siden av gasspjeldet som sender innsugingslufta forbi gassspjeldet og åpner alt etter hvor varm motoren er ved hjelp av et signal fra styreenheten.

Tilskuddsluftventilen: på eldre modeller er det en ventil som ved kald motor gir ekstra luft til motoren for å høyne turtallet og mindre etter hvert som tenningen står på. Og da vil også luftmengde måleren måle mer luft og gi beskjed om mer bensin ved kald motor. Inne i ventilen er det en varmetråd som varmer opp en bimetalfjær ved hjelp av tenningsstrøm og lukker gradvis en klaff som da stenger lufttilskuddet.

Innsprøytingsdysene: når alle signaler er bearbeidet av styreenheten vil den etter forholdene motoren råder under holde åpningsfrekvensen til dysene slik at motoren får den rette mengden med drivstoff. Dysene er magnetventiler som ved hjelp av styreenheten får impulser til å åpne og sprute i en vinkel rett foran innsugingsventilen på det tidspunktet som styreenheten har bestemt. De mekaniske dysene åpner når trykket er så stort at en ventil blir skjøvet frem og drivstoffet slippes frem K-jetronik.

Kaldstartventilen: på en del eldre biler med innsprøytning er det vanlig å ha en ventil som ved kald motor spruter en ekstra mengde drivstoff inn i innsugingsmanifolden som for eksempel et chokesystem på en forgasser, men kun når startmotoren betjenes. Denne mengden blir regulert av en termotidsgiver.

Coilen: styreenheten er på elektroniske tenningssystem med på å bestemme tenningstidspunktet alt etter hvordan de forskjellige innsignalene er.

Tankventilasjon: for å bli kvitt bensindampen noe som er etter kravene i forurensingsloven er det montert en ventil som normalt åpner for gjennbruk av bensindampen fra tanken, denne ventilen styres av styreenheten og vil åpne når motoren har et større turtall og derfor ikke berøres av bensindampen. Et kullfilter lagrer dampen og det er herfra dampen går tilbake til motoren.

Nyhetsbrev



Motta HTML?

Joomla Extensions powered by Joobi

Populært

Omregistreringsavgift

Omregistreringsavgift

Fartsbøter

Fartsbøter

Bilinform.no bruker cookies til statistikk, gjenkjenning mm.